Arbeidskrav 6.4Kollegaveiledning i matematikk
Kollegasamarbeid i matematikk ved en videregående skole
MG1MA6 Matematikkdidaktikk
Universitetet i Sørøst-Norge, høst 2026
Hei. Jeg skal presentere arbeidskrav 6.4, om hvordan kollegasamarbeid og kollegaveiledning i matematikk foregår på praksisskolen min, som er en videregående skole.
Tittelen er hovedfunnet mitt: Skolen har en sterk delingskultur, men lite av den er satt i system. Figuren viser det samme: åtte matematikklærere som deler mye med hverandre, men bare én tynn strek for det å observere hverandres undervisning.
→ til neste lysbilde. Hele fremføringen er beregnet til ca. 7 minutter.
elever
utdanningsprogram, pluss hverdagslivstrening
retninger
rene matematikklærere
Fagutvikleren for alle realfag på skolen.
Hun svarte både som kollega i realfagsseksjonen og ut fra rollen som fagutvikler. Samtalen var lagt opp som et intervju.
Skolen har rundt 450 elever, seks utdanningsprogram pluss hverdagslivstrening, og ti retninger. Det er åtte rene matematikklærere.
Jeg har intervjuet fagutvikleren for alle realfag. Hun svarte både som kollega i seksjonen og ut fra rollen som fagutvikler, så jeg fikk innblikk i både lærerperspektivet og et perspektiv nærmere ledelsen.
Jeg tok utgangspunkt i de fire spørsmålene i arbeidskravet, og jeg går gjennom dem i tur og orden.
Ingen klikk. → videre. Ferdig ved ca. 1:15.
Hvor hører hver del av matematikklærerens arbeid hjemme på denne skolen?
Åtte sider ved matematikklærerens arbeid
Samarbeidet er sterkt om hva som undervises og vurderes. Hvordan det undervises, er opp til den enkelte.
Første og andre spørsmål tar jeg sammen: Hva er felles, og hva er opp til den enkelte? Her kan dere gjette med meg. (Klikk på kortene ett og ett, eller la salen rope ut.)
Felles: Lærerne på de ulike yrkesretningene setter seg sammen og lager en omtrentlig halvårsplan. De samarbeider om prøver, slik at klassene får like prøver. Halvdags- og heldagsprøver har én del som er lik for alle, og én del rettet mot yrkesfaget. De deler opplegg og prøver, og de har møteplasser som seksjonsmøter, Sørlandske lærerstevner og fagforumdagen. Fagutvikleren kaller det en «kjempegod delingskultur».
Opp til den enkelte: måten du underviser på, selve fagdidaktikken, om du ber en kollega komme og se en time, og hva man i så fall ser etter. Inspektøren er innom én gang i året, eller ved behov.
(→) Mønsteret er tydelig: Samarbeidet er sterkt om hva som undervises og vurderes. Hvordan det undervises, er opp til den enkelte.
Klikk kortene, eller trykk «Vis alle». → viser konklusjonen (og sorterer resten). Ferdig ved ca. 2:30.
Lærerne underviser ofte parallelt. Da er det vanskelig å finne en time der én kan observere en annen.
Illustrasjon av prinsippet, ikke skolens faktiske timeplan.
Så til selve kollegaveiledningen. Den skjer ad hoc. Det er den som opplever at hen trenger noe, som tar initiativet, og det er ikke satt av tid.
(Før) Før observasjonen avtaler de et fokus, som regel fordi den som spør, ønsker hjelp med noe spesifikt. (Klikk Under) Det finnes ingen felles observasjonsguide eller rammeverk. Det er opp til den enkelte og avhenger av situasjonen. (Klikk Etterpå) Etterpå handler det mer om tips enn om formelle råd. Hun sa: «Når man jobber tett med noen, så kommer råd og tips naturlig.»
Den største hindringen er tid. Lærerne underviser ofte parallelt. (Pek på timeplanen) Når to lærere har undervisning samtidig og fri samtidig, finnes det ingen time der den ene kan sitte i klasserommet til den andre. (Klikk knappen) Flytter man én time, åpner det seg en mulighet. Poenget er at dette krever at noen planlegger for det.
Klikk Før → Under → Etterpå. Klikk «Flytt én time» i timeplanen. Ferdig ved ca. 4:00.
Matematikk beskrives som det faget det er vanskeligst å motivere elevene i.
Mange elever ser ikke nytten av å lære matematikk.
Den yrkesrettede delen av de felles prøvene er én måte lærerne møter dette på sammen.
Det er bare én klasse i P- eller T-matematikk. Læreren står mer alene, men kan spørre tidligere lærere om prøver og opplegg.
Svaret på om de veileder hverandre annerledes i matematikk enn i de andre realfagene.Det særegne ligger i elevenes forhold til faget, ikke i måten lærerne veileder hverandre på.
Hva er særegent for matematikkfaget? Fagutvikleren pekte først på elevene: Matematikk er ofte det faget elevene liker minst, og det som er vanskeligst å motivere i. Særlig på yrkesfag, der mange ikke ser nytten av å lære matte. Jeg tolker de yrkesrettede delene av prøvene som en felles måte å møte akkurat det på.
På studiespesialisering er det bare én klasse med P- eller T-matte. Der står læreren mer alene, men kan spørre tidligere lærere om prøver og opplegg.
(→) Jeg spurte også om de veileder hverandre annerledes i matematikk enn i andre realfag. Svaret var kort: «Nei. Vi er realister.» Det særegne ligger altså i elevenes forhold til faget, ikke i måten lærerne veileder hverandre på.
→ viser sitatet. Ferdig ved ca. 5:00.
Hva var som forventet? At motivasjon er den store utfordringen, særlig på yrkesfag. Og at tid er det som hindrer lærerne i å observere hverandre.
(→) Tre ting overrasket meg. For det første hvor systematisk samarbeidet om planer og prøver er. For det andre kontrasten: Det er nesten ikke noe system rundt veiledningen. Det er ingen avsatt tid og ingen felles observasjonsguide, og ifølge fagutvikleren har ledelsen ikke hatt særlig fokus på det. For det tredje at veiledning i matematikk ikke skiller seg fra de andre realfagene.
→ viser «Overraskende». Tilpass punktene til det du selv tenkte på forhånd. Ferdig ved ca. 5:50.
Delingskulturen har kommet naturlig, og er noe lærerne skryter av. Men den er ikke satt i system, verken for nye eller erfarne lærere.
En kultur som bygger på at lærerne selv spør, fungerer for dem som spør. Nye lærere, og lærere som står alene i et fag, kan få mindre støtte.
Dette er mine forslag, ikke noe skolen gjør i dag.
Helt til slutt oppsummerte fagutvikleren det selv: Ledelsen har ikke hatt veldig fokus på dette. Delingskulturen har kommet naturlig, og den er noe de skryter av. Men den er ikke satt i system, verken for nye eller gamle lærere.
Min refleksjon er at en kultur som bygger på at lærerne selv spør, fungerer godt for dem som spør. Men nye lærere, og lærere som står alene i et fag, kan få mindre støtte.
Jeg ser for meg to grep. Det første er avsatt tid i timeplanen. Det andre er et felles observasjonsfokus. (Klikk på én eller to TRU-dimensjoner) TRU-rammeverket fra emnet gir fem ting å se etter, for eksempel hvem som deltar, eller hvem som eier ideene i timen. Da blir veiledningen mer rettet mot matematikken og elevenes tenkning, og mindre mot generelle tips.
Takk for meg.
Klikk 1–2 TRU-knapper mens du snakker. Ferdig ved ca. 7:00.